Stalinisme er basert på marxisme – leninisme og inkluderte etableringen av en ettpartis totalitær politistat; rask industrialisering; teorien om sosialisme i ett land; kollektivisering av jordbruk; intensivering av klassekampen under sosialismen; en kult av personlighet; og underordning av interessene til utenlandske kommunistiske partier til det kommunistiske partiet i Sovjetunionen, som av stalinismen ble ansett som det ledende fremste partiet for den kommunistiske revolusjonen på den tiden. Maoismen er en rekke marxisme – leninisme som utviklet seg for å realisere en sosialistisk revolusjon i det landbruks-, førindustrielle samfunnet i Republikken Kina og senere Folkerepublikken Kina.Den filosofiske forskjellen mellom maoismen og marxismen – leninismen er at bønderne er den revolusjonerende fortroppen i førindustrielle samfunn snarere enn proletariatet. Påstanden som hadde tilpasset marxismen – leninismen til kinesiske forhold, utviklet seg til ideen om at han hadde oppdatert den på en grunnleggende måte som gjaldt hele verden. Eurokommunisme, også referert til som demokratisk kommunisme eller neokommunisme, var en revisjonistisk trend på 1970- og 1980-tallet innen ulike vesteuropeiske kommunistpartier som sa at de hadde utviklet en teori og praksis om sosial transformasjon som var mer relevant for Vest-Europa. Under den kalde krigen søkte de å undergrave innflytelsen fra Sovjetunionen og det kommunistiske partiet i Sovjetunionen. Det var spesielt fremtredende i Italia, Spania og Frankrike. Innhold: Stalinisme, maoisme, kubansk revolusjon,Afrikansk sosialisme, eurokommunisme, revolusjoner fra 1989.
Authors: Willem Brownstok
Belongs to collection: Historie om kommunisme og marxisme-leninisme: Fra begynnelsen til nedgangen
Pages: 158