Fremover og bakover primere er kovalent festet med høy tetthet til lysbildet i en strømningscelle. Forholdet mellom primerne og malen på bæreren definerer overflatetettheten til de forsterkede klyngene. Strømningscellen blir utsatt for reagenser for polymerasebasert ekstensjon, og priming skjer som den frie / distale enden av et ligert fragment "broer" til en komplementær oligo på overflaten. Gjentatt denaturering og ekstensjon resulterer i lokal amplifisering av DNA fragmenter i millioner av separate steder over strømningscelleoverflaten. Fastfase-forsterkning produserer 100–200 millioner romlig atskilt maleklynger, og gir frie ender som en universal sekvenseringsprimer deretter hybridiseres for å sette i gang sekvenseringsreaksjonen. Denne teknologien ble innlevert for patent i 1997 fra Glaxo-Welcome's Geneva Biomedical Research Institute (GBRI) av Pascal Mayer, Eric Kawashima og Laurent Farinelli, og ble offentlig presentert for første gang i 1998. I 1994 inngav Adams og Kron en patent på en lignende, men ikke-klonal, overflateforsterkningsoperasjon, kalt "bridge amplification" tilpasset for klonal amplifisering i 1997 av Church and Mitra.
Bilde 155A | PacBio SMRT-teknologi og Oxford Nanopore kan bruke uforandret DNA for å møte metylering. | Nivretta Thatra / CC BY-SA (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/legalcode) | Page URL : (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:3rd_gen_Epigenetics.png) fra Wikimedia Commons
Forfatter : Yavor Mendel
Kommentarer
Legg inn en kommentar