Fullstendig stimulering av T-hjelperceller krever at B7-molekylet som er til stede på den antigenpresenterende celle, binder seg med CD28-molekyl som er tilstede på T-celleoverflaten (i umiddelbar nærhet av T-cellemottakeren). Dessuten er en andre interaksjon mellom CD40-liganden eller CD154 (CD40L) til stede på T-celleoverflaten og CD40 til stede på B-celleoverflaten, dessuten nødvendig. De samme interaksjonene som stimulerer T-hjelpercellen foruten stimulerer B-cellen, uunngåelig betegnelsen costimulering. Hele mekanismen sikrer at en aktivert T-celle bare stimulerer en B-celle som gjenkjenner antigenet som inneholder den samme epitopen som gjenkjennes av T-cellereseptoren til den "costimulerende" T-hjelpercellen. B-cellen blir stimulert, bortsett fra direkte kostimulering, av visse vekstfaktorer, nemlig interleukiner 2, 4, 5 og 6 på en paracrin måte.Disse faktorene produseres vanligvis av den nylig aktiverte T-hjelpercellen. Selv om denne aktiveringen først skjer etter at B-cellereseptoren som er til stede i et minne eller en naiv B-celle i seg selv, ville ha bundet seg til den tilsvarende epitopen, uten hvilken de initierende trinnene til fagocytose og ikke ville ha skjedd.
Bilde 420A | Trinn for en makrofag som tar inn et patogen | XcepticZP / Public domain | Page URL : (https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Phagocytosis_ZP.svg) fra Wikimedia Commons
Forfatter : Gerald Dunders
Referanser:
Medisinsk mikrobiologi II: Sterilisering, laboratoriediagnostikk og immunrespons
Kommentarer
Legg inn en kommentar